Iløpet av kurset «Discovering Jesus in his Jewsih Context» (23.april – 3.mai 2018) var vi tretten deltakere som fikk en helt unik mulighet til å oppdage Jesu eget land. Blant deltagerne på kurset var det nordmenn, noen lokale, og – i likhet med meg – mange finner.
Å se de gamle steinene
Magdala – steinen
Steiner som det finnes mange av i Det hellige land, minnet oss deltagere om hva som en gang hadde vært der, enten det var det store Herodion eller den spennende Magdala-steinen ved utgravningene av synagogen i landsbyen Magdala (Migdal).
Kanskje Jesus selv, og Satan, begge sto i nærheten av steinen som falt ned fra Tempelberget (Luk 4) – den steinen som en gang var på toppen av Det andre templet, med den hebraiske innskriften ‘til trompet-stedet’?
Vi kunne heller ikke overse det historiske suset vi følte da vi sto og betraktet de mektige hulene i Qumran, som f.eks. hule nr.4. De fleste av oss hadde kun sett bilder av disse hulene i bøker. Det som i hovedsak gjør disse hulene så fasinerende, er jo ikke hulene selv, men det som ble funnet der. De bibelske rullene fra Qumran viser oss at traderingen av Guds ord har vært svært pålitelig gjennom århundrene!
Alle disse arkeologiske stedene og utgravningene, de kastet lys over det vi kaller ‘Jesu jødiske kontekst’. I tillegg til disse ekskursjonene fikk vi møte noen av de inspirerende menneskene som bor i Det hellige land. De er den levende arven fra den gamle tiden.
Olivengrein-teologien
Kjernen i vårt 10-dagers kurs var forelesninger om messiansk jødedom. Den verdensvide kirke, jøder og ikke-jøder sammen, er Kristi kropp. Sammen deler vi den samme sevjen fra oliventreet (Rom 11). Noen av greinene er opprinnelige, mens andre er vilde greiner som er blitt podet inn. Paulus gir en interessant utfordring til oss ikke-jøder: «….Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg» (Rom 11,18).
De hedningekristne settes i forbindelse med det opprinnelige oliventreet bare ved den jødiske Messias. En som er utvalgt framfor en annen, kan vekke misunnelse – og det å tilhøre Israel, kan skape stolthet. Hat, misunnelse og andre skadelige holdninger kan føre til vold og forfølgelser. Dette kan vi lese om i kirkehistorien. På den annen side presenterer Bibelen også tanken om at jødene kan bli misunnelige på grunn av de kristnes forhold til Gud gjennom den jødiske Messias (Rom 11,11). Innholdet og konsekvensene av vår tro er det som virkelig betyr noe! Gud forvandler oss til å ligne Kristus.
For meg ble konklusjonen slik: Gud ønsket å bruke ett utvalgt folk for å føre alle jordens folk sammen. Gud gjorde dette nettopp ved å gi sin enbårne Sønn. Paulus skriver: «For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig» (Rom 10,4). Jeg mener at Paulus her også minner jødene om å ikke bygge på Moseloven, som om det skulle være en annen frelsesveg enn Kristus. Han er oppfyllelsen av hele Loven. Det er bare han som har fulgt hele Guds lov uten overtredelser. Et menneske blir rettferdiggjort ved tro – og ved tro på Jesus alene.
Men selv om alle Guds barn står likt, så har ikke Israels kall forsvunnet. Det jødiske folk har fortsatt paktsforpliktelsen, for Gud angrer ikke sine løfter. Dette er et stort område innen teologisk diskusjon og tolkning. Kurset fikk meg til å arbeide mer med kontekstuell teologi og paktsteologi.
Oppstandelsens kraft
Nederst til høyre i bildet artikkelforfatteren med frue.
En engelsk leg-teolog, G.K. Chesterton, sa en gang: «Kristendommen har hatt en rekke revolusjoner, og i hver av disse har kristendommen dødd. Kristendommen har dødd mange ganger og stått opp igjen – for den hadde en Gud som kjente vegen ut av graven» (‘The Everlasting Man’). Det er nærliggende å sammenligne israelsfolket med kristendommen her. Det har vært mange dødsfall i Israels historie, og mange ganger har det gjenoppstått. Både jøder og kristne deler erfaringen med forfølgelse fra denne verden. Dette sitatet får meg til å tenke på nattverdliturgien i Gravhagen den siste kvelden vi var sammen. Alle ropte vi ut etter pastor David: «Kristus er oppstanden!». La oss her minne hverandre på Paulus’ ord til Korinterne: «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom … Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn» (1 Kor 15).
Gud har forberedt en storslått frelsesplan for hele menneskeheten. Himmelriket er her allerede nå, men på samme tid ennå ikke. En dag skal vi se Menneskesønnen komme tilbake i herlighet og sette sine føtter på Oljeberget.
Niko Seppä
Pastor i Finsk luthersk ytremisjon