Sanna Erelä, prosjektkoordinator
Hva skal vi gjøre om noen som står oss nær, virker desperate og kanskje uttrykker at han eller hun vil skade seg selv? Hvordan støtter man et menneske som nylig har mistet noen i selvmord? I det israelske samfunnet har ett menneskeliv en umålelig verdi, enda mer enn i noen europeiske land der aktiv dødshjelp er legalisert. Om noen i Israel er suicidal, blir alt gjort for å redde hans eller hennes liv, av ambulansefolk, politi og leger. Men dette er et tema som er forholdsvis lite kjent og lite snakket om blant de messias-troende i Israel. Likevel skjer slike tragedier også her.
Caspari-senteret var et pioner-tiltak da det ble grunnlagt i 1982. I dag er det mange messianske og kristne organisasjoner i Israel, og gjennom disse strømmer det velsignelse til dette landet. Nylig hadde vi igjen det privilegium å være pionerer på et område, ved å starte opp det vi har kalt «Tabu-forum». Vi holder disse Tabu-møtene sammen med Machaseh, en messiansk frivillig diakonal institusjon, for å skape et trygt sted og en plattform der man kan samtale om kontroversielle og vanskelige spørsmål blant de troende.
Det første forumet var i november, og emnet var familievold. Det andre forumet fant sted den 28. januar, med emnet «selvmord». Det var pastorer og professjonelle i panelet, men det som gjorde mest inntrykk var nok å høre paneldeltakeren som selv hadde mistet sønnen i selvmord for ti år siden. Hun fortalte åpent om sin forferdelige erfaring og om helbredelses-prosessen etterpå. Ved dette åpnet hun for at flere ga seg til kjenne i løpet av kvelden. En deltaker avslørte at hun nylig også hadde mistet noen i selvmord; en annen var modig nok til å innrømme at hun selv for flere år siden hadde forsøkt å ta sitt eget liv.
Behovet for å ta opp dette kompliserte temaet mer grundig og profesjonelt var tydelig. Derfor inviterte vi Ph.D. Katherine Snyder, leder for familierådgivningssenteret «Anchor of hope» i Jerusalem, til å undervise oss på seminar en fredag i februar. Gjennom en to-timers forelesing ga hun oss mye verdifull innsikt i spørsmål rundt selvmord: Hvem er i risikosonen? Hvordan hjelper man en som er desperat? Hvordan støtter man de gjenlevende etter et selvmord? Hvordan sørger man etter et selvmord? Og kommer den som har begått selvmord til himmelen? Hva kan menigheten gjøre? Det var også nyttig å høre hva man ikke skal gjøre og hva man ikke skal si. Hvor ofte velger ikke vi troende å komme med løse talemåter i stedet for bare å være der – for å beskytte oss mot en annens uutholdelige smerte!
Troen på Jesus kan være en trygg grunn under beina midt i livets stormer. Men noen ganger er vi troende dessverre som Jobs venner, og vi kan lett gjøre alt bare verre for de som strever. En dømmende og overfladisk bibelundervisning kan øke håpløsheten, om den ikke lykkes med å formidle Guds kjærlighet. Hvis tabubelagte emner aldri blir berørt fra talerstolen på en medfølende måte, kan lidende menighetsmedlemmer lett føle seg avvist. Alle slags hjelpemiddel og metoder bør tas i bruk for å hjelpe desperate og nedtrykte mennesker. Og menightsledere kan hjelpe med å fjerne fordommer mot medisin. Pastorer vet ofte ikke hvordan alt skal løses, men de kan skape en atmosfære der det å ha en depresjon ikke er noe å skamme seg over. Det er hjelp og nåde å få for alle våre livskriser.
Pionerarbeidets natur er å minerydde og klarere veien for nye oppfatninger og holdninger. Det medfører ikke alltid den store suksessen. Med våre Tabu-forum kommer vi kanskje til å møte motstand og vi kan gjøre feil, og vi klarer kanskje ikke med en gang – eller kanskje aldri – å tiltrekke oss de store tilhørerskarer. Også det å finne talere som er villige til å snakke om tabu-emner, har vist seg å være utfordrende. Men hvis vi lykkes med å skape litt oppmerksomhet og diskusjon, eller provosere noen til å ta disse sakene opp igjen i fremtiden, har vi kanskje hjulpet et stykke på vei? Vi har åpnet et vindu. Og dersom vi, om Gud vil, i det minste indirekte kan ha hjulpet noen som nesten knuses under livets smerte – så har forum-samlingene vært til velsignelse.