Katariina Leskelä
Her jeg står i Herodion-palasset beundrer jeg freskomaleriene på veggen. Det er nesten umulig å tro at utsmykningen av dette rommet ble fullført for over 2000 år siden, i år 15 f.Kr. På de rødlige freskomaleriene kan man se nydelige mønster med blomster og druer, og mellom dem er det vakre landskap, som små vinduer. I dette rommet får man en følelse av å være i paradiset. Vi har nettopp passert teateret og gått gjennom det ødelagte inngangspartiet og det romerske badet på Herodion. Jeg føler meg hensatt til Herodes den stores tid, den Roma-støttede kongen over Judea (73-4 f.Kr.). Jeg er gjest i Herodes’ palass.
Herodes den store bygget denne borgen som bærer hans navn, ca 11 km fra Jerusalem. Det skulle være et palass, en borg og et administrasjonssenter. Fra toppen av dette kunstige fjellet kan man ennå se hvor kjempestort dette byggeprosjektet må ha vært. Kongen tok i bruk all den nyskapende romerske ekspertisen som fantes, for å bygge sitt store mesterstykke. Den opprinnelige borgen hadde sju etasjer, dobbel mur, fire tårn, romersk bad, blomstrende hager og herskerens luksuriøse boligkvarter. Et av tårnene var 40 m høyt.
Keiser Augustus hadde utvidet kong Herodes sitt område til å omfatte Judea, Idumea, Galilea, Samaria og store områder på østsiden av Jordanelva. For å vise sin takknemlighet til keiseren, bygget Herodes den store havnebyen Cæsarea. Han gjenreiste også byen Samaria og kalte den Sebaste – til ære for Augustus. Et av de mest ambisiøse prosjektene var utvidelsen av templet i Jerusalem.
Herodes den store har fått ettermæle som en grusom og paranoid hersker. Han drepte en av sine ti koner, tre av sine sønner og mange andre som han mistenkte kunne være en trussel for ham selv eller hans etterkommere:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det» (Matt 2,1-8).
Bibelen beskriver hvordan Herodes tok imot en prestisjetung delegasjon fra øst. Dette følget, og deres spørsmål, gjorde hele Jerusalem urolig. Prester og skriftlærde kunne svare at Messias skulle fødes i Betlehem. Herodes ønsket å få vite alt om denne stjernen som han ikke hadde sett selv. Han overbeviste dem om at han ønsket å bøye seg for dette barnet, denne nye kongen. Men kong Herodes ble veldig bekymret, og han ventet utålmodig på at vismennene skulle komme tilbake.
Her jeg står på Herodion-borgen ser jeg ham for meg speidende fra tårnet mot Betlehem. Avstanden til Betlehem er bare fem kilometer. Fra dette stedet forstår jeg at denne spesielle gruppen ville ha blitt observert øyeblikkelig om de hadde kommet tilbake.
Det var en del av den guddommelige planen at Jesus Messias skulle fødes under denne spesielle kongens regjeringstid. Gud kan gjennomføre sine planer selv når situasjonen ser aller farligst ut. Gud advarte vismennene, og de dro hjem igjen en annen vei. Da Herodes forsto at han hadde mistet vismennene, drepte han alle guttebarn i Betlehem som var to år og yngre. Det var ikke plass for noen ny konge. Selv om Herodes den store hadde hørt om Messias, ble han ikke ydmyk i hjertet. Derimot som tegn på sin egen opphøyede status fikk han laget en mynt med en messias-stjerne på.
Jeg vender tilbake til her og nå – til dette nydelige rommet i Herodes den stores palass. Fargene i maleriene er fortsatt synlige selv om noen biter har falt ut av freskene, og noen av druemønstrene på veggene delvis er ødelagte. Rommet taler om en lengsel etter paradiset. På arabisk kalles Herodion for «Et lite paradisfjell». Mennesket søker paradiset. Herodes forsøkte å bygge det, men det ble ikke varig. Jesus ble lagt i en beskjeden krybbe i Betlehem selv om det fantes et ferdigbygget palass bare noen kilometer unna.
Jesus kom inn i denne verden for å frelse oss og gjøre klar for oss paradiset:
Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis» (Luk 23,42-43).
Artikkelskriveren deltok på kurset «Discovering Jesus in His Jewish Context» i 2019. Neste kurs vil finne sted 19-30 april 2021. For mer informasjon om kurset, se her.