Glassmaleri i Immanuel-kirken, Tel Aviv
Elisabeth E. Levy, leder Caspari Center
Vi lærte om forskjellige navn på Gud i Det gamle testamentet i del I av denne artikkelen. Vi ble bl.a. kjent med Tetragrammet (YHWH) som det spesielle navnet på Gud/HERREN. Den greske oversettelsen «Septuaginta» (LXX, 2 årh. f.Kr.) oversetter tetragrammet med «kyrios». Men det greske ordet «kyrios» er tvetydig. Det kan rett og slett bare bety «herre». Men i Det gamle testamentet bruker LXX «kyrios» for oversettelsen av YHWH. Når da Det nye testamentet bruker «kyrios» melder spørsmålet seg: hvilken av de to betydningene av «kyrios» er det her snakk om? Men gresken er uklar, så vi kan ikke være helt sikre på når det kunn betyr «herre» og når det skal være en mulig hentydning til YHWH. Kanskje spiller gresken på denne dobbeltheten? I Joh 20,28 utbryter Thomas når han ser Jesus: «Min Herre (Kyrios) og min Gud (Theos)».
I Johannesevangeliet, når soldater og politi utsendt av øversteprestene og fariseerne kom for å arrestere Jesus, skjedde det noe interessant. De krevde å få se «Jesus fra Nasaret» eller «nasareeren Jesus». Da Jesus svarte «ego eimi» («Jeg er han» eller «JEG ER/Det er jeg»), da rygget de tilbake og falt til jorden (Joh 18).Hvorfor falt de? Var det fordi Jesus sa hvem han var? Og hva ligger bak det greske «ego eimi»? Kan det kanskje være det store «JEG ER» fra 2 Mos 3? I så fall er det forståelig at folk kunne falle til jorden!
Hans navn er Jesus
I Matt 1,21 leser vi om Jesu navn. Hvorfor ble han kalt Yeshua (hebraisk for: Jesus)? Det står skrevet: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder». På hebraisk går ordspillet som følger: barnet vil bli kalt Yeshua for han vil frelse, «yoshia». Yeshua ble sendt fra Gud for å frelse menneskene fra deres synder, slik at forholdet mellom skaperen og de skapte kunne gjenopprettes. I dette gjenopprettede forholdet er vi i stand til å kjenne Gud som Herre. Han har åpenbart hvem Han er i personen Yeshua haMashiach, Jesus Messias.
Menneskesønnen
En tittel som Jesus ofte bruker for å beskrive seg selv er «Menneskesønnen». Uttrykket stammer med stor sannsynlighet fra Daniel 7,13. Der står det «Bar Enosh», som er arameisk for «menneskesønnen» (kapitlene 2,4b-7,28 av Daniels bok er skrevet på arameisk). I det hebraiske nytestamentet gjengis uttrykket med “Ben haAdam” (“Menneskesønnen”, f.eks i Matt 8,20). Daniels bok tilhører den apokalyptiske litteraturen i Bibelen. Ifølge tradisjonelle jødiske messias-forventninger, skal en messiansk figur komme ved tidenes ende, og en av hans egenskaper skal være at han kan gå på vannet. Ifølge Dan 12,5ff kan vi lese følgende: «Jeg, Daniel, så, og se! – to andre sto der, en på den ene siden av elven og en på den andre siden av elven. En av dem spurte mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven: ‘Hvor lenge skal det vare før alt dette underfulle får sin ende?’ Mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved Han som lever evig…» Ifølge jødiske forventninger var én egenskap ved den kommende messias at han skulle gå på vannet eller være «over vannet» (på hebraisk: «mima’al lemayim»). Så Jesus gikk ikke på vannet «bare for moro skyld». Jesus gikk på vannet i samsvar med jødiske forventninger til Messias og ifølge Det gamle testamentes profeti som Menneskesønnen. Jesu svar til de redde disiplene som så ham gå på vannet, var: «Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde» (Matt 14,27). Det hebraiske nytestamentet gjengir «det er jeg» med den hebraiske «Ani hu», et av navnene på Gud i Det gamle testamentet. Den greske nytestamentlig teksten sier «ego eimi», som vi har sett tidligere i denne artikkelen er det også et av Guds navn.
Fotografi: StockSnap, Pixabay
Derfor fattet disiplene mot, og da de så underet, utbrøt de: «Du er i sannhet Guds Sønn» (Matt 14,33). Ja, Jesus er Guds Sønn og Menneskesønnen; Jesus den eneste som kan frelse oss slik navnet hans sier. Og han strekker ut en frelsende hånd til oss alle når vi føler bølgene går altfor høyt i våre liv, og vi er redd for å drukne.
Immanuel
En av tekstene som ofte leses i julen, inkarnasjonens høytid, er hentet fra Jesaja: «Se, den unge jenta skal bli med barn og skal føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel» (Jes 7, 14). Dette verset gjentas i Det nye testamentet: «Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel» (Matt 1,23). Immanuel betyr «Gud med oss». Vi har sett «Guds ansikt» gjennom hans Sønn Jesus. I ham blir alle Guds navn åpenbart for oss.