“Libi”, en internship student på Caspari Center
Bilde: Markus Winkler, Pixabay
Jeg er fascinert av studiet av den jødiske kulturen, språket og religionen. Så mens jeg studerte for min bachelorgrad i hebraisk språk og litteratur, reiste jeg fra Kina for å studere ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Og jeg var så heldig at jeg også fikk en internship plass ved Caspari Center. Dette ga meg en utmerket mulighet til å bli bedre kjent med mangfoldet av religiøst liv i det israelske samfunnet.
Ved hjelp av staben på Caspari Center og Casparis velutrustede bibliotek, fikk jeg ny innsikt i den jødiske messianske bevegelsen i Israel; denne var tidligere ukjent for meg. Som emne for mitt internship valgte jeg å studere nærmere «Messianske jøders rett til innvandring (Aliyah) ifølge tilbakevendingsloven fra 1950». På 1950-tallet fant det sted en opphetet debatt om definisjonen av hvem som kunne definere seg som jøde. Og saken ble ytterligere komplisert, da den israelske regjeringen innførte restriksjoner på innvandringsrettighetene i 1970. Disse nye restriksjonene var primært rettet mot jøder som hadde konvertert til andre religioner, spesielt til kristendommen. Messianske jøder som ofte er marginaliserte i det israelske samfunnet, er en av minoritetsgruppene som ble sterkt rammet av disse nye restriksjonene.
Den religiøse identiteten til messianske jøder ble trukket i tvil og slik ble det stilt spørsmålstegn ved om de var kvalifiserte for Aliyah. Som svar på dette samlet en rekke organisasjoner seg for å gi juridisk og økonomisk hjelp til messianske jøder som ønsket å innvandre. Flere messianske organisasjoner som f.eks. Chosen People Ministries hjalp og fortsatt hjelper messianske jøder som blir tvunget til å kjempe for deres rett til innvandring som jøder.
Å studere dette emnet fikk meg til å tenke grunndig over hva sann religionsfrihet er og over alle forviklingene i israelsk politikk og kultur. Jeg gikk ofte nedover gatene i Jerusalem observerende alle disse forskjellige menneskene og det store mangfoldet av synlig religiøs praksis. Jeg følte at jeg måtte undersøke disse temaene nærmere.
“Libi” på biblioteket til Caspari-senteret. Bilde: Sanna Erelä
Kina er landet med verdens største ikke-religiøse befolkning. For de fleste som bor i Kina er religion irrelevant; det er også sjelden at noen blir fratatt retten til statsborgerskap på grunn av sin religion. Ifølge offisiell statistikk er omtrent 13% av det kinesiske folket religiøse. Trosretningene inkluderer buddhisme, taoisme, kristendom, islam m.fl. Det er minst 90 millioner kristne i Kina, spredt utover både landlige og urbane regioner.
Før jeg kom til Israel, intervjuet jeg mange kristne i landet mitt. Mange av dem uttrykte en sterk kjærlighet til Israel og et ønske om å styrke forholdet mellom kinesere og det jødiske folk. En gruppe kinesiske kristne har også dannet en frivillig organisasjon i Kina, kalt «Shalom Family». Denne organisasjonen har gitt gratis overnatting og mat til over 1000 israelske backpackere (til dags dato). Det er også mange kirker i Kina som organiserer Israelsturer for sine menighetsmedlemmer. Men dessverre har de fleste kristne kinesere som ikke har vært i Israel, ingen kunnskap om landet, folket og språket. Typiske stereotyper om Israel varierer fra det almenne synet på Israel som et land i konstant krig – til forestillingen om at enhver jøde i Israel tror på Gud osv.
Jeg tror at til tross for de kulturelle forskjellene, den geografiske avstanden og språkbarrieren, ville det være svært verdifullt for det jødiske og det kinesiske folket å bli bedre kjent med hverandre. Selv hadde jeg stor nytte og glede av min tid i Israel – og på Caspari Center! og jeg ser allerede fram til å komme tilbake.