Elisabeth E. Levy, leder av Caspari Center
Bilde: gnuckx (Creative Commons)
Den bibelske fortellingen om Exodus (utgangen) beskriver hvordan Israelsfolket etter 430 år med eksil og slaveri endelig ble satt fri fra Egypt. Hvordan fikk Gud israelittene ut? Ifølge bibelfortellingen brakte Gud dem ut med “med sterk hånd og utstrakt arm“ (5 Mos 4,34).
Slike uttrykk kan for en moderne leser kanskje virke noe merkelig, spesielt når det brukes i forbindelse med Gud. Vi leser om Guds arm, Guds hånd, Guds ansikt… og når Gud er sint, stiger røyken opp fra neseborene hans, og vrede fra hans nese faller på dem som synder. Fra begynnelsen av 1. Mosebok kan vi også lese om at Gud «vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen» (1 Mos 3,8). Vi kaller dette for anthropomorfismer (fra det greske anthropos = menneske; morphe = form/egenskap). Det betyr at Gud er beskrevet på en menneskelig måte.
Mektig hånd, utstrakt arm og andre kroppsdeler
Gud brukte sin mektige hånd og sin utstrakte arm til å frigjøre israelittene fra slaveriet. De fleste tekstene i den hebraiske bibelen er svært konkrete, og bruken av kroppsbilder er vanlig, til og med som en egenskap hos Gud som f.eks. kan være langmodig, eller på hebraisk, «lang-neset». I den hebraiske bibelen tenker folk med hjertet og de føler med sine nyrer.
Tusenvis av år og mange forskjellige kulturer senere kan disse bildene noen ganger være vanskelige å forstå. Bibeloversettere som oversetter fra hebraisk til et annet språk, må ofte søke etter meningsinnholdet. De må gjengi teksten slik at den høres naturlig ut på målspråket; en konkordant, en ord-for-ord-oversettelse, vil ikke alltid gi god mening. Men dessverre mister teksten ofte noe av sin rikdom når den går fra et konkret bilde til en abstraksjon.
Jublende nyrer
La oss ta et eksempel fra Ordspråkene 23,15-16:
«Min sønn, når du har visdom i hjertet,
blir det også glede i mitt hjerte.
Nyrene mine jubler når leppene dine sier det som er rett».
Det første verset (23,15) utgjør ikke noe stort problem for oversettere. Substantivet «hjerte» er forståelig for en moderne leser, og det har også mye symbolikk knyttet til seg. Hjertet er et sted for både glede og visdom. Utfordringene begynner i neste vers (23,16), hvor en bokstavelig oversettelse ville lyde «Nyrene mine jubler». Den engelske NRSV oversettelsen gjengir det hebraiske ordet for «nyrer» med «sjel», mens andre engelske oversettelser benytter «mitt indre», eller en omskrivning til «Jeg skal glede meg med hele min sjel», (REB). Men det er «mine nyrer» som jubler, og ikke «jeg» og ikke «min sjel» eller «mitt indre». Og mens dette begrepet kanskje kan virke noe merkelig for de fleste av oss i dag, er nyrene, i bibelhebraisk, sentrum for et rikt indre liv.
I den nyeste norske bibeloversettelsen, Bibel 2011, som jeg hadde den glede å arbeide med, tok vi oversettere, etter nøye overveielse, beslutningen om å beholde «nyrer» som subjekt i teksten. Selvfølgelig var det spørsmål om dette konkrete «kroppsspråket» ville være for merkelig for en moderne leser. Men en bokstavelig gjengivelse av «nyrer» bringer oss nærmere den hebraiske bibelen og dens språk, og vi klarer å beholde den hebraiske parallellismen som er så karaktertistisk for hebraisk poesi.
Smeltende hjerter
I eksemplet ovenfor fra Ordspråkene 23,15 så vi at bruken av det hebraiske ordet «hjerte» ikke skapte noen store problemer for oversetteren. Men dette er ikke alltid tilfelle med ordet «hjerte». Den hebraiske bibelen benytter f.eks. også uttrykket «smeltende hjerte». På engelsk eller norsk kan et «smeltende hjerte» referere til det å forelske seg, eller det å ha medfølelse med noen. I bibelhebraisk derimot betyr imidlertid «et smeltende hjerte», «å miste motet». Uttrykket finnes bl.a. i Josvas bok flere ganger (Jos 2,11; 5,1 og 7,5). Hvis dette uttrykket skulle oversettes ord-for-ord til engelsk eller norsk, ville leseren motta et innhold som faktisk hadde en mottsatt betydningen av den opprinnelige hebraiske teksten. I et slikt tilfelle er det opplagt at en idiomatisk (menings-) oversettelse er å foretrekke.
Vi har sett på noen eksempler på det rike, og noen ganger merkelige, kroppsspråket som finnes i Bibelen, så vel som utfordringene med å oversette det på en forståelig måte. Alle bør ha muligheten til å lese Bibelen på sitt eget morsmål. Men som man kan se av denne korte artikkelen, kan det være fascinerende å undersøke de opprinnelige tekstene og se hva mer vi kan lære av dem, og hvor mye dypere inn i Ordet vi kan gå.