Margarita Kantor, prosjektkoordinator
Bilder: Bermix Studio/Unsplash
Da jeg for mange år siden flyttet til Israel, la jeg merke til noe jeg syntes var merkelig: israelere ser ut til å leve i nuet. Det er ikke det at de ikke tenker på fremtiden i det hele tatt; det er bare det at de tar beslutninger nesten uten å ta hensyn til den. Nå, når jeg har bodd i Israel disse 16 årene, forstår jeg godt grunnen. I Israel har man en konstant krigsfornemmelse. Enten venter man på at en krig snart skal begynne, eller så har krigen nettopp tatt slutt. Siden jeg innvandret, har jeg allerede opplevd fem eller seks kriger. I gjennomsnitt er det en krig hvert tredje år! For ikke å snakke om at mellom krigene skjer det gjevnlig tilfeldige terrorhandlinger over hele Israel.
Krig skaper frustrasjon og usikkerhet for alle. Selv om vi som troende har full tillit til Gud, så slipper vi ikke unna smerten og lidelsen ved krigens redsler. For israelere er virkningen av å leve med en slik realitet nettopp denne tilbøyeligheten til å leve i nuet og nyte livet fullt ut – helt til den neste (dessverre) uunngåelige krigen kommer.
Gjennom det siste halvannet året har vi som bor i Israel, blitt nødt til å tilpasse oss svært mye. I litt over et år var det på grunn av koronapandemien, slik som for resten av verden. Pandemien stengte oss inne i hjemmene våre, tok fra oss muligheten til å samles og prise Gud i menigheter, møte venner og slektninger, være til stede på studier og delta på seminarer. Det begrenset oss på så mange måter, men heldigvis ikke i alt. Og så, da det så ut til at vi nærmet oss slutten på pandemien, befant vi oss midt i en krig.
Når det gjelder staben på Caspari Center og våre lokale styremedlemmer, var det vårt inderlige ønske å stå til tjeneste for de Jesus-troende, særlig gjennom denne utrolig tøffe tiden. Da pandemien traff oss, hadde vi allerede begynt med å gi hjelp og støtte til sabbatskolelærere ved å tilby et nettbasert kurs. Noen få måneder inne i pandemien møttes lederne for sabbatskolearbeidet på Zoom for å be og utveksle ideer om hvordan vi kunne være til hjelp for den messianske bevegelsen i denne spesielle tiden.
I løpet av de første månedene av pandemien ble alle raskt vant med å kommunisere på Zoom. Men få av lærerne i barnearbeidet kom på at det var mulig, og til og med tilrådelig, å undervise barn også via Zoom. På denne måten kunne man holde kontakt med barna i menighetene. Derfor oppmuntret vi barnearbeiderne til å gå over til Zoom, og vi lærte dem hvordan man underviser barn på denne plattformen. Lærere som allerede hadde erfaring med å bruke Zoom delte sin ekspertise. Slik holdt vi vårt første seminar om Zoom – på Zoom!
Tiden gikk, og pandemien gikk ikke over; tvert imot, den spredde seg. Barn var hjemme under nedstengningene, og de brukte det meste av sin tid på nettet. Vi forsto at det nå var på tide å nå ut til foreldrene for å hjelpe dem til å forstå farene ved et åpent og usensurert Internett. Og enda en gang ledet Herren oss. Vi leide inn en nettsikkerhets-spesialist, som arbeider med lærere og foreldre, til å forklare «De ti bud» om nett-sikkerhet. Budene hadde han samlet for å holde barn trygge på sosiale medier og generelt på nettet: Hvordan unngå traumer, og hvor kan man henvende seg for å få hjelp i traume-tilfeller? Zoom-kurset var veldig nyttig for foreldre, og mange av dem sa: «Hvis jeg bare hadde visst dette før, så ville barna mine gjennomgått mindre problemer!»
Vi fulgte opp dette seminaret med Zoom-seminarer for foreldre. Disse ble holdt av troende sosionomer som arbeider med problemer hos barn. De ga foreldrene praktiske råd om hvordan man kan oppdage om et barn er traumatisert, og hvordan man kan starte vanskelige samtaler på en god måte, og hvordan visse problemer kan la seg løse osv.
Men virkeligheten lar oss ikke slappe av. Tvert imot, den dikterer sine egne regler, og krever at vi tilpasser oss. I stedet for fysiske møter møtes vi nå på nett. I stedet for vanlige sabbatskolelærer-kurs har vi gitt hjelp og støtte til foreldre.
Min inderlige bønn og ønske er at den Allmektige må hjelpe oss til alltid å være beredt på forandring, for å kunne gi en rask og tidsriktig respons til de mennesker vi tjener.