Sanna Erelä, prosjektkoordinator
(Del I kan leses her.)
Ett område, som gjenspeiler vår forbindelse med de jødiske røttene, er vårt forhold til Israel.
Kan det være plass i vår teologi for det jødiske folk nå og i fremtiden, eller bør det forvises til fortiden? I sin bok, Messiansk jødedom, sier den jødiske messianske teologen, David H. Stern, at det størske skisma som fant sted i Kirkens historie var bruddet mellom kirken og jødene iløpet av de første århundrene. Det var forskjellige årsaker til bruddet. Kirken spilte sin rolle, slik også Synagogen gjorde, og å skylde på «den andre» fører ingensteds. Det er mye mer fruktbart å spørre: Hva mistet vi kristne? Er det noe vi kan gjenvinne eller tenke om igjen, etter alle disse hundreårene?
Bibelske høytider – en skygge av det evige
For noen troende er det å feire bibelske høytider en praktisk måte å kunne knytte seg til de jødiske røttene på. Høytidene kan på mange måter være en stor skattekiste, og de kan øke vår forståelse av Guds frelsesplan, slik den gjengis i Bibelen. Bibelen gir ikke-jøder full frihet når det gjelder å helligholde slike høytider, så vel som sabbaten. La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus (Kol 2,16-17). Høytidene er en skygge av evige ting og det som skal komme; slik forstått, er de gode. De peker mot en mye større virkelighet. Vi bør ikke forstå Paulus’ kommentar som en negativ eller forringende uttalelse om jødiske høytider, men som en påminnelse om å holde vårt fokus på Jesus. Å studere høytidenes rike bibelske innhold, er godt for enhver kristen. Alle som gjerne vil det, har også frihet til å oppleve dem sammen med jødiske troende.
Behov for et nytt verdenssyn?
Jeg vil gjerne foreslå et kristent syn på verden der også det jødiske folket er med i bildet. Valget av jødene som det utvalgte folk, ble ikke opphevet etter at Jesus kom; heller ikke har det på noen måte blitt omgjort til et kristent kall. (Selv om det er tydelig at det jødiske folk ikke virkelig kan fullføre sitt kall før de tar imot Jesus som Messias). Guds trofaste vesen krever at han holder sitt løfte om å virkeliggjøre sin hensikt med det jødiske folk. Jødene har ikke bare vært middel til å bringe Jesus inn i verden; de er også de første som fikk motta hans kjærlighet og løfter. Skriften har mange profetier om folkets tilbakevending til sitt land og den store åndsutgytelsen over folket i endetiden. Gud vil holde Abrahamspakten med sine løfter til Israel, så vel som til Kirken. Som kristne må vi omfavne jødene i dag, ikke bare på et vennskapelig dialog-plan mellom to ulike religioner, men mer som sentrale aktører i Guds fremtidsplaner.
Gjenoppretting av den jødiske kirke
Jeg tror at når vi nærner oss enden, kommer vi til å se at Gud bygger bro over avstanden mellom Kirken og Synagogen. I sin bok Israel, Kirken og de siste tider beskriver de messianske lærerne Keith (Asher) Intrater og Dan Juster utviklingen i endetiden: falsk kristendom vil bli bytte for anti-semittisme, mens de sanne troende vil bli stadig mer klar over troens jødiske røtter. I dag holder Gud på å gjenopprette den jødiske delen av Kristi kropp. Flere og flere jøder lærer sin Messias å kjenne. Den messianske bevegelsen vil bli den avgjørende forbindelsen mellom Kirken og Israel. Men både messianske jøder og hedningekristne har sin rolle å spille i helbredelsesprosessen. Gud kaller både jøder og hedninger til å leve ut den åndelige sannheten om Det nye mennesket (Ef 2,11-22). Mange kirker er ennå ganske uvitende om det som skal skje. Mange av dem kjemper stadig med problemet angående messiansk jødedom og problemet med at jødiske troende ofte nekter å «omvende seg til kristendommen». Når det gjelder noen sider av kristen teologi, trenges det en revurdering for å gi rom for å følge Jesus på jødisk vis innen fellesskapet av Kristi kropp. Ifølge Intrater, er det en spesiell og sterk dynamikk i samspillet mellom jøder og hedninger i den nye pakts menighet. Mange jøder får frelse og veiledning for sine åndelige liv gjennom kristne. På den annnen side: når vi nærmer oss endetiden, vil jødiske troende bringe en spesiell, dyp forståelse inn i felleskapet, med tanke på endetidsprofetier og gjenopprettelsen av Kirkens jødiskhet. Keith Intrater slår fast, at dersom vi alle ønsker å vandre oppriktig i Guds plan for oss, så må vi ydmyke oss og ta imot fra hverandre.
Jøder og ikke-jøder – medlemmer av Guds familie
Troens jødiske røtter handler ikke om individuell frelse, selv om det handler om Kirkens fremtid. Denne verden kjenner smerten ved avvisning og misunnelse. Den trenger seg inn i våre fellesskap, til og med i Kristi kropp. Gjennom hele kirkehistorien har de jødiske troendes identitet vært lite verdsatt. Men ifølge Paulus er jøder kalt til å forbli jøder, også når de følger Jesus (1 Kor 7,17-20). Samtidig verdsettes hedninger som hedninger, elsket og utvalgt av Gud. Å være hedning/ikke-jøde er ikke en annenrangs status, en slags innrømmelse fra Gud. Det er et enestående kall, som medfører fulle rettigheter i Israel (Ef 2). Tro på Jesus er nok. Både jøder og hedninger er kalt til å se sin bakgrunn som en velsignelse i det å leve ut sin tro i denne verden.
Referanser:
- David H. Stern, Messianic Judaism: A Modern Movement with an Ancient Past, 2007
- Keith Intrater & Dan Juster: Israel, the Church and the last days. 2003