Margarita Kantor, prosjektkoordinator
Den verdenskjente israelske forfatteren Amos Oz, som nylig døde, skrev om sin far i sine memoarer «En fortelling om kjærlighet og skygge». Faren var filolog, og var lidenskapelig opptatt av forbindelser mellom bokstaver, røtter og ord som han fant over alt i det hebraiske språket. Hans lidenskap var så stor at sønnen ofte ertet faren for det. Men til tross for ertinga og den tidvise uenigheten mellom far og sønn, ble Amos Oz en stor forfatter og et berømt israelsk ikon. På en eller annen måte greide faren å overføre sin lidenskap for språk og litteratur til ham.
Når vi planlegger de forskjellige seminarene ved Caspari-senteret, møter vi mange forskjellige lærere. Hver enkelt har sin egen tilnærming til undervisning, sine egne metoder og sine egne måter å uttrykke seg på. Det inntrykket de gjør på studentene er ikke alltid avhengig av om lærerne snakker monotont, eller høyt og følelseladet, med bruk av livlig gestikulering. Når alt kommer til alt: det som teller, er om læreren har en lidenskap for undervisning og en lidenskap for det emnet han eller hun underviser i. Lyttere vil aldri unngå å legge merke til denne lidenskapen når den finnes, og mange finner den smittende.
Det siste seminaret for sabbatskolelærere i Haifa, som fant sted 1.mars, viste dette tydelig. Vi inviterte en lærer i Det gamle trestamentet, som arbeider på en israelsk skole, til å undervise sabbatskolelærerne om ulike metoder i å lete etter skatter i jødisk visdom. Sarah (pseudonym) er veldig ivrig i GT-studiene, og hun prøvde å overføre sin store interesse til seminardeltakerne. Det lyktes hun med. I to timer studerte deltakerne tekster, med tanke på å finne ‘spoilere’ (som Sarah kalte frampek), nøkkelord, gjentatte uttrykk og typologiske tall for å avdekke skjulte skatter i de gammeltestamentlige tekstene.
Det ble gjort så mange oppdagelser!
Det forventes av troende at de elsker Skriften, slik våre bibelske forbilder gjorde. Men hva betyr det egentlig å elske Skriften? Å elske Skriften er å lære om den, studere den og memorere den med åpent sinn og stor interesse. Hvis vi gjør det, vil våre barn, neste generasjon, ta imot den og gjøre den til del av sine liv. Som det står skrevet i Matt 10,24: «En lærling står ikke over sin mester…» (Dette var også navnet på skrift-verkstedet.)
Ved slutten av Sarahs workshop var vi alle slitne, men fornøyde. Til slutt hadde vi et avsluttende gruppearbeid av en helt annen karakter. Dette var et kreativt verksted, der læreren oppmuntret alle til å utvikle fantasien før neste Purim-fest. Hatter, masker og parykker ble laget, og alle hadde det veldig morsomt. Da vi hadde arbeidet både med hode og hender på denne måten, så skiltes vi fram til neste seminar. Kort etter fikk jeg en oppmuntrende melding fra en av deltakerne: «Vi venter allerede på invitasjon til neste shabbatskoleseminar»!