Jennnifer N., administrator
Som mange av våre lesere allerede vet, var Caspari-senteret først ute med å utgi en dybdestudie om den messianske bevegelsen i Israel med boken «Facts & Myths – About the Messianic Congregations in Israel» i 1999. Iløpet av tjue år har den messianske bevegelsen hatt stor vekst. Mye skyldes innvandring av Jesus-troende jøder fra andre land, men det skyldes også vekst i de messianske familiene i Israel og det gledelig faktum at nye mennesker hele tiden kommer til tro.
I snart to år har vi arbeidet med å oppdatere boken «Facts & Myths». Informasjonen som vi nå får, vil gi oss et klarere bilde av dagens messianske bevegelse enn det vi har i dag, der spekulative anslag ofte tas ut av løse luften. Antall messianske troende i Israel oppgis vanligvis til å være et sted mellom 10.000 og 30.000. Når undersøkelsen nå nærmer seg slutten, tok Alec Goldberg (Israel director) seg tid til å dele noe av det de har funnet ut.
Hvor langt er undersøkelsen nå kommet?
Jeg er nesten ferdig med å intervjue pastorene i de russisk-talende menighetene, og David Serner (prosjekt koordinator) har intervjuet både de etiopiske pastorene og pastorene i de internasjonale menighetene. Til sammen har vi snakket med ca. 160 pastorer, og vi anslår at det i alt er ca. 240 menigheter – selv om det ennå er mulig at vi vil oppdage noen til.
Det vil si at totredjedeler av arbeidet er utført. Selvsagt må vi vente på det endelige resultatet, – men har du lagt merke til noen forandringer iløpet av disse siste tjue årene?
Den mest iøynefallende forandringen er antall troende. Undersøkelsen viser at tallet på menigheter grovt sett er tre ganger større, og at tallet på troende enten er dobbet, eller tre ganger så stort. Siden vi ikke har avsluttet undersøkelsen, kan vi ikke gi noe annet enn et estimat nå. Men vi kan forsterke estimatet med noen tall. I 1999 var antall troende ca. 5000. I dag er det over 5000, når bare de russisk-talende troende telles med. Og selvsagt, som de som følger med på den messianske arena i Israel vet, har også tallet på lokale menigheter blitt mangedoblet. Det tas hele tiden nye initiativ.
David Serner og Alec Goldberg med Facts & Myths (1999)
Kan du si noe om utfordringer dere har møtt i arbeidet?
Hovedutfordringen har vært den tilbakeholdenheten noen pastorer (10-15%) har vist når det gjelder å samarbeide om denne undersøkelsen. De grunngir det ikke alltid, men noen av dem ser ikke poenget med boken, og andre har prinsipielle innvendinger mot undersøkelsen. Deres holdning kan være omtrent slik: «Dette er vår menighet. Vi lever våre liv, og du må gjerne komme på besøk, men vi vil ikke at du skal skrive om oss». Det er mulig – og nå spekulerer jeg litt – at noen av disse pastorene er redd for å eksponeres for kritikk utenfra.
Selvsagt finnes det også noen som frykter at det å nevnes i en bok vil gjøre dem sårbare for forfølgelse fra antimisjons-organisajonene, eller kanskje uønsket oppmerksomhet fra innenriksdepartementet. (Departementet har myndighet til å tilbakekalle statsborgerskap fra immiganter, hvis det slås fast at de var «ikke-jøder» – på grunn av sin tro på Jesus som Messias – på innreisetidspunktet). Noen huseiere som leier ut lokaler til menigheter, har blitt utsatt for antimisjons-organisajonenes skyts. Disse organisasjonene er i stand til å utøve et stort press, og skygger ikke unna organisering av høylytte og grove demonstrasjoner utenfor lokalene, om det kan tjene deres sak.
Jeg kan gi et konkret eksempel på dette: Iløpet av undersøkelsen møtte jeg pastoren i en menighet som var nevnt i den forrige utgivelsen av «Facts & Myths» i 1999. Han husket ikke at han hadde blitt intervjuet til boken. Intervjuet med ham gikk fint, og vi tok farvel. To timer senere ringte han meg og ba meg om at innholdet i intervjuet ikke skulle komme med i boken. Han hadde plutselig husket på at i den første utgaven av boken hadde det stått at han hadde vært en troende før han kom til Israel. Kanskje var dette grunnen til at han hadde hatt problemer med departementet. Han hadde ikke lyst til å oppleve dette på nytt og ba om å bli utelatt denne gangen.
Er det mange troende som frykter forfølgelse i Israel?
Mitt inntrykk er at det nå er mye mindre frykt for forfølgelse enn det var for tjue år siden. Den gangen kunne troende bli sagt opp fra jobben, bare på grunn av sin tro. Som følge av dette skjulte de ofte at de var troende. I dag er ikke arbeidsgivere så snare med å si opp folk på grunn av dette. Det er også mange troende som kjenner seg sterke nok til å ta saken til retten, dersom de møter diskriminering på grunn av sin tro. Så selv om mange troende ikke kringkaster sin tro på jobben, er de vanligvis mye åpnere enn før.
Var det noe som overrasket dere?
Jeg ble veldig glad for å møte en del russiske pastorer som hadde opprettet sine menigheter uten økonomisk støtte fra utlandet. De hadde fått høre at de ikke ville lykkes uten en slik støtte, men de hadde svart: «Selvsagt kan vi det»! Dette er fortsatt økonomisk uavhengige menigheter den dag i dag.
En annen hyggelig overraskelse var å høre en russisk pastor definere en troende som «en som stadig får forandret livet sitt». Han er levende opptatt av å tjene mennesker som er på en reise og som opplever kontinuerlig forandring.
Vi har flotte støttespillere som gjerne vil vite hva de kan be om når det gjelder dette prosjektet…
Vær med og be om en rask og vellykket fullføring av prosjektet. Og vær med og be om en god redaktør som kan gjøre teksten god og yte det viktige innholdet rettferdighet.