Jeg er Kirsi Pylkäs (61) fra Kouvola sørøst i Finland. Avstanden fra hjembyen min til den russiske grensen er 100 km, og en biltur til St. Petersburg er 300 km. Min fars familie kommer fra østre Karelien (i dag Russland). Innbyggerne der flyktet til Finland under krigen mot Russland (2. verdenskrig). Jeg har to voksne døtre og et barnebarn, ettårige Minttu. Som mange andre bestemødre rundt om i verden, bor jeg alene med katten min.
Jeg har lærerutdanning, og har arbeidet 30 år som grunnskolelærer. I tillegg har jeg det siste tiåret undervist i tradisjonelt finsk zitar-spill på et voksenopplæringssenter, og jeg har ledet et kor.
Nå er jeg voluntør på Caspari-senteret, og jeg skal være her de neste seks månedene. Mine ansvarsområder er de vanlige for voluntører: administrative oppgaver, renhold, gå ærender og hjelpe til i biblioteket … og hva som ellers måtte dukke opp etter behov.
Jeg bestemte meg for at dette er slik jeg skal tjene det utvalgte folk. Jeg begynte i september, og arbeidet her minner meg mye om det jeg gjorde som lærer. Og kollegaene mine er flotte! Når jeg ikke arbeider, studerer jeg hebraisk med israelske lærere, og på søndager er jeg med i en internasjonal menighet.
Fil 4,6-7 har vært et veldig meningsfylt bibelord for meg gjennom hele mitt liv som kristen: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»